Benedicte Meyer Kroneberg

Benedicte Meyer Kroneberg er født i 1972 i Oslo, men bor på Hisøy utenfor Arendal. Hun har hovedfag i nordisk litteratur fra NTNU og jobber som lærer i ungdomstrinnet.

Bibliografi

Anmeldelser

"Underveis i lesningen av årets bok tenker jeg innimellom på Harold Pinter, på Merethe Lindstrøm og Heidi Marie Kriznik, Kroneberg nærmer seg disse kvalitetsforfatterne.(...) På sin lavmælte måte maler Kroneberg et stort oppslått lerret som inneholder hele livet, både det som er godt og det som er vondt."
– Torolf E. Kroglund, Agderposten
En rettferdig krig, 2012

"Sterkt om å være frakoblet og om behovet for tilhørighet. (...) Bokens styrke er forfatterens innsikt i det menneskelige. Med varme utforsker hun hva som skal til for å føle tilhøringhet og hvordan forventninger
om å hengi seg kan bli for krevende, der tillit er en risikosport."
– Torborg Igland, Fædrelandsvennen
I beste mening, 2015

Om I beste mening:
«Sterkt om å være frakoblet og om behovet for tilhørighet. […] Bokens styrke er forfatterens innsikt i det menneskelige. Med varme utforsker hun hva som skal til for å føle tilhøringhet og hvordan forventninger om å hengi seg kan bli for krevende, der tillit er en risikosport.»
– Torborg Igland, Fædrelandsvennen
Dette er helt nødvendig, 2017

Om En rettferdig krig: «Underveis i lesningen av årets bok tenker jeg innimellom på Harold Pinter, på Merethe Lindstrøm og Heidi Marie Kriznik, Kroneberg nærmer seg disse kvalitetsforfatterne.[…] På sin lavmælte måte maler Kroneberg et stort oppslått lerret som inneholder hele livet, både det som er godt og det som er vondt.»
– Torolf E. Kroglund, Agderposten
Dette er helt nødvendig, 2017

«Forfatterens stil er observerende, funderende, og nesten forførende lett [...]»
– Frøydis Finstad Gundersen, Hamar Arbeiderblad
Der det brenner, 2018

«(...) en ambisiøs, perspektivrik roman som gjør inntrykk.»
– Steinar Sivertsen, Stavanger Afteblad
Der det brenner, 2018

"(...) teksten virker gjennomarbeidet og framstår som både troverdig og gripende (...) Vi vet ikke om freden vil senke seg over de ulike aktørene. Det gjør at teksten lever i deg etter at den er ferdiglest (...) Systematisk komponert tekst om kriserammet familie. "
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
En rettferdig krig, 2012

"Godt og velkomponert om små og store familieproblemer (...) Benedicte Meyer Kroneberg har kun utgitt én roman tidligere, debuten «Ingen skal høre hvor stille det er» fra 2010. Det skulle man ikke tro. Hun fremstår nemlig allerede som en stilsikker og moden forfatter.(...) «En rettferdig krig» er så gjennomarbeidet og god, at den hever seg over mye av det som utgis i Norge."
– Brynjulf Jung Tjønn, VG
En rettferdig krig, 2012

"Benedicte Meyer Kroneberg skriver om mennesker, hvordan vi har det oss imellom (...) Benedicte Meyer Kroneberg gir en del treffende skildringer av samliv (...) Benedicte Meyer Kroneberg spinner med andre ord videre på sitt tema om å nå frem til våre nærmeste. Her er småscener som gjør inntrykk - sterke inntrykk (...)"
– Eigil Steinsfjord, Vårt Land
En rettferdig krig, 2012

Forfatteren sirkler med følsom hånd inn situasjoner der forventning slår over i skuffelse, kommunikasjon er synonymt med tap, og viser at slike mekanismer er overførbare mellom generasjonene.
– Bror Hagemann, Klassekampen
En rettferdig krig, 2012

"Godt og velkomponert om små og store familieproblemer. (...) En rettferdig krig viser slektskap til forfattere som Hanne Ørstavik, Merethe
Lindstrøm og Trude Marstein. (...) En rettferdig krig er så gjennomarbeidet og god, at den hever seg over mye av det som utgis i Norge."
– Brynjulf Jung Tjønn, VG
En rettferdig krig, 2012

"Benedicte Meyer Kronberg markerte seg alt med debutromanen i 2010 som ein stilsikker og klok skildrar av liv i nærkontakt med psykiske problem. Ho har tidlegare skildra ei jente med bipolar mor, ein tenåring med
eteforstyrring og ein familiefar med posttraumatisk stressliding. Likevel er både tidlegare romanar og romanen av året meir enn tematiske utforskingar av diagnosar, det handlar også om det psykiske klimaet i samtida vår...
Det sterkaste med skildringa av Helene er at ho ikkje framstår som eit menneske ein synest synd på, men eit det er mogeleg å identifisere seg med, trass i ulik livserfaring. Forfattaren teiknar bilete av ei kvinne som desperat treng, men ikkje heilt greier å vere emosjonelt nær andre, noko som manifesterer seg ulikt i ulike livsfasar . Benedicte Meyer Kronberg er ein av dei mange gode forfattarane i Noreg som enno ikkje har nådd eit stort publikum. Noko av årsaka er nok at ho har valt det subtile og stilreine uttrykket og unngår det dramatiske og sterkt kjensleladde, ikkje heilt ulikt Merethe Lindstrøm."
– MERETE RØSVIK GRANLUND, Dag og Tid
I beste mening, 2015

Kroneberg skriver godt, jeg tror på fortellingen hennes. Karakterene er klare og tydelige. Noen steder brytes teksten opp av naturlyriske partier, partier som kontrasterer den følelsesmessige intensiteten i historien på en var og vakker måte.
– Sigrun Hodne, Stavanger Aftenblad
Ingen skal høre hvor stille det er, 2010

"Boka skildrer en løsrivelsesprosess på en svært innsiktsfull måte."
– Liv Riiser, Vårt Land
Ingen skal høre hvor stille det er, 2010

"Debutant Benedicte Meyer Kroneberg er fingernæm i skildringa av ansvaret som blir lagt på vesle Hanna, og forteljarrøysta i Ingen skal høre hvor stille det er minner meg om Merete Lindstrøms tette og sterke prosa. I delar av Kronebergs roman finst eit eksistensielt ubehag midt i det enkle og fint ladde språket,"
– Margunn Vikingstad, Dag og Tid
Ingen skal høre hvor stille det er, 2010

"Boken vekker et vell av betraktninger hos en leser."
– Eigil Steinsfjord, Vårt Land
Ingen skal høre hvor stille det er, 2010

– Maja Troberg Djuve, Dagbladet
Ingen skal høre hvor stille det er, 2010

"Kroneberg skal ha ros for å behandle et vanskelig tema fra barnets ståsted, og hun skildrer godt den uroen som et barn uvegerlig må føle ved aldri å vite om mor er kråke eller nattfugl."
– Guro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende
Ingen skal høre hvor stille det er, 2010

"Nettopp i denne språklige styrken åpnes også potensialet for en spennende ny forfatterstemme i norsk litteratur.(...) Kronebergs debutroman er både rørende og rystende."
– Torolf E. Kroglund, Agderposten
Ingen skal høre hvor stille det er, 2010

"(...)Benedicte Meyer Kronebergs Ingen skal høre hvor stille det er er beste debutroman."
– Terje Stemland, Aftenposten
Ingen skal høre hvor stille det er, 2010

"Hvis noen ser meg nå er en fin roman om en ung jentes vanskelige vei fra barn til voksen. Kroneberg har fått skryt for personskildringene sine før og nå viser hun igjen hvor dyktig hun er på dette. (...) Små og store hendelser og ord påvirker oss alle på sin måte og romaner som denne belyser det og minner oss på hvor like vi er. Den viser det allmennmenneskelige ved oss, og det er alltid et kvalitetstegn i litteraturen."
– Tove Jeanette Kittelsen, Agderposten
Hvis noen ser meg nå, 2013

"Med et sikkert grep om språk og virkemidler skildres strukturene innad i en venninnegjeng, foreldres utenforskap i en søskenrelasjon, studietid, forelskelse, og en tilbakevendende følelse av at noe er i brytning... Det er nært og gjenkjennelig"
– Thea Marie Dolva, FÆDRELANDSVENNEN
Hvis noen ser meg nå, 2013

Om I beste mening:
«Benedicte Meyer Kronberg markerte seg alt med debutromanen i 2010 som ein stilsikker og klok skildrar av liv i nærkontakt med psykiske problem. Ho har tidlegare skildra ei jente med bipolar mor, ein tenåring med eteforstyrring og ein familiefar med posttraumatisk stressliding. Likevel er både tidlegare romanar og romanen av året meir enn tematiske utforskingar av diagnosar, det handlar også om det psykiske klimaet i samtida vår... Det sterkaste med skildringa av Helene er at ho ikkje framstår som eit menneske ein synest synd på, men eit det er mogeleg å identifisere seg med, trass i ulik livserfaring. Forfattaren teiknar bilete av ei kvinne som desperat treng, men ikkje heilt greier å vere emosjonelt nær andre, noko som manifesterer seg ulikt i ulike livsfasar . Benedicte Meyer Kronberg er ein av dei mange gode forfattarane i Noreg som enno ikkje har nådd eit stort publikum. Noko av årsaka er nok at ho har valt det subtile og stilreine uttrykket og unngår det dramatiske og sterkt kjensleladde, ikkje heilt ulikt Merethe Lindstrøm.»
– Merete Røsvik Granlund, Dag og Tid
Dette er helt nødvendig, 2017

Om En rettferdig krig:
«Benedicte Meyer Kroneberg skriver om mennesker, hvordan vi har det oss imellom […] Benedicte Meyer Kroneberg gir en del treffende skildringer av samliv […] Benedicte Meyer Kroneberg spinner med andre ord videre på sitt tema om å nå frem til våre nærmeste. Her er småscener som gjør inntrykk - sterke inntrykk […]»
– Eigil Steinsfjord, Vårt Land
Dette er helt nødvendig, 2017

Om En rettferdig krig:
«Forfatteren sirkler med følsom hånd inn situasjoner der forventning slår over i skuffelse, kommunikasjon er synonymt med tap, og viser at slike mekanismer er overførbare mellom generasjonene.»
– Bror Hagemann, Klassekampen
Dette er helt nødvendig, 2017

Om En rettferdig krig:
«[…] teksten virker gjennomarbeidet og framstår som både troverdig og gripende […] Vi vet ikke om freden vil senke seg over de ulike aktørene. Det gjør at teksten lever i deg etter at den er ferdiglest […]Systematisk komponert tekst om kriserammet familie.»
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
Dette er helt nødvendig, 2017

"Brennaktuell!
Det er befriende å lese en norsk roman som ikke er full av navlelo, selvopptatthet og med handlig fra en hytte i skauen. (...) en roman der forfatter og hovedperson tar sin tittel bokstavelig ved å gå dit det brenner både for dem selv og verden akkurat nå."
– Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG
Der det brenner, 2018

«(...) Der det brenner plasserer seg på armlengds avstand frå uttværa tankar og forslitne perspektiv. Alt i alt skaper Benedicte Meyer Kronebergs dempa skrivemåte ei kjensle av at forfattaren verkeleg går dit det brenn.»
– Margunn Vikingstad, Morgenbladet
Der det brenner, 2018

«Kva haldningar og kjensler oppstår i møtet mellom hjelpar og hjelpetrengjande – eller, meir brutalt sagt: den vellukka og den mislukka? Det utforskar Benedicte Meyer Kroneberg i sin sjette roman.»
– Merete Røsvik, Klassekampen
Der det brenner, 2018

Benedicte Meyer Kroneberg

Benedicte Meyer Kroneberg er født i 1972 i Oslo, men bor på Hisøy utenfor Arendal. Hun har hovedfag i nordisk litteratur fra NTNU og jobber som lærer i ungdomstrinnet.

Bibliografi

Anmeldelser

"Underveis i lesningen av årets bok tenker jeg innimellom på Harold Pinter, på Merethe Lindstrøm og Heidi Marie Kriznik, Kroneberg nærmer seg disse kvalitetsforfatterne.(...) På sin lavmælte måte maler Kroneberg et stort oppslått lerret som inneholder hele livet, både det som er godt og det som er vondt."
– Torolf E. Kroglund, Agderposten
En rettferdig krig, 2012

"Sterkt om å være frakoblet og om behovet for tilhørighet. (...) Bokens styrke er forfatterens innsikt i det menneskelige. Med varme utforsker hun hva som skal til for å føle tilhøringhet og hvordan forventninger
om å hengi seg kan bli for krevende, der tillit er en risikosport."
– Torborg Igland, Fædrelandsvennen
I beste mening, 2015

Om I beste mening:
«Sterkt om å være frakoblet og om behovet for tilhørighet. […] Bokens styrke er forfatterens innsikt i det menneskelige. Med varme utforsker hun hva som skal til for å føle tilhøringhet og hvordan forventninger om å hengi seg kan bli for krevende, der tillit er en risikosport.»
– Torborg Igland, Fædrelandsvennen
Dette er helt nødvendig, 2017

Om En rettferdig krig: «Underveis i lesningen av årets bok tenker jeg innimellom på Harold Pinter, på Merethe Lindstrøm og Heidi Marie Kriznik, Kroneberg nærmer seg disse kvalitetsforfatterne.[…] På sin lavmælte måte maler Kroneberg et stort oppslått lerret som inneholder hele livet, både det som er godt og det som er vondt.»
– Torolf E. Kroglund, Agderposten
Dette er helt nødvendig, 2017

«Forfatterens stil er observerende, funderende, og nesten forførende lett [...]»
– Frøydis Finstad Gundersen, Hamar Arbeiderblad
Der det brenner, 2018

«(...) en ambisiøs, perspektivrik roman som gjør inntrykk.»
– Steinar Sivertsen, Stavanger Afteblad
Der det brenner, 2018

"(...) teksten virker gjennomarbeidet og framstår som både troverdig og gripende (...) Vi vet ikke om freden vil senke seg over de ulike aktørene. Det gjør at teksten lever i deg etter at den er ferdiglest (...) Systematisk komponert tekst om kriserammet familie. "
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
En rettferdig krig, 2012

"Godt og velkomponert om små og store familieproblemer (...) Benedicte Meyer Kroneberg har kun utgitt én roman tidligere, debuten «Ingen skal høre hvor stille det er» fra 2010. Det skulle man ikke tro. Hun fremstår nemlig allerede som en stilsikker og moden forfatter.(...) «En rettferdig krig» er så gjennomarbeidet og god, at den hever seg over mye av det som utgis i Norge."
– Brynjulf Jung Tjønn, VG
En rettferdig krig, 2012

"Benedicte Meyer Kroneberg skriver om mennesker, hvordan vi har det oss imellom (...) Benedicte Meyer Kroneberg gir en del treffende skildringer av samliv (...) Benedicte Meyer Kroneberg spinner med andre ord videre på sitt tema om å nå frem til våre nærmeste. Her er småscener som gjør inntrykk - sterke inntrykk (...)"
– Eigil Steinsfjord, Vårt Land
En rettferdig krig, 2012

Forfatteren sirkler med følsom hånd inn situasjoner der forventning slår over i skuffelse, kommunikasjon er synonymt med tap, og viser at slike mekanismer er overførbare mellom generasjonene.
– Bror Hagemann, Klassekampen
En rettferdig krig, 2012

"Godt og velkomponert om små og store familieproblemer. (...) En rettferdig krig viser slektskap til forfattere som Hanne Ørstavik, Merethe
Lindstrøm og Trude Marstein. (...) En rettferdig krig er så gjennomarbeidet og god, at den hever seg over mye av det som utgis i Norge."
– Brynjulf Jung Tjønn, VG
En rettferdig krig, 2012

"Benedicte Meyer Kronberg markerte seg alt med debutromanen i 2010 som ein stilsikker og klok skildrar av liv i nærkontakt med psykiske problem. Ho har tidlegare skildra ei jente med bipolar mor, ein tenåring med
eteforstyrring og ein familiefar med posttraumatisk stressliding. Likevel er både tidlegare romanar og romanen av året meir enn tematiske utforskingar av diagnosar, det handlar også om det psykiske klimaet i samtida vår...
Det sterkaste med skildringa av Helene er at ho ikkje framstår som eit menneske ein synest synd på, men eit det er mogeleg å identifisere seg med, trass i ulik livserfaring. Forfattaren teiknar bilete av ei kvinne som desperat treng, men ikkje heilt greier å vere emosjonelt nær andre, noko som manifesterer seg ulikt i ulike livsfasar . Benedicte Meyer Kronberg er ein av dei mange gode forfattarane i Noreg som enno ikkje har nådd eit stort publikum. Noko av årsaka er nok at ho har valt det subtile og stilreine uttrykket og unngår det dramatiske og sterkt kjensleladde, ikkje heilt ulikt Merethe Lindstrøm."
– MERETE RØSVIK GRANLUND, Dag og Tid
I beste mening, 2015

Kroneberg skriver godt, jeg tror på fortellingen hennes. Karakterene er klare og tydelige. Noen steder brytes teksten opp av naturlyriske partier, partier som kontrasterer den følelsesmessige intensiteten i historien på en var og vakker måte.
– Sigrun Hodne, Stavanger Aftenblad
Ingen skal høre hvor stille det er, 2010

"Boka skildrer en løsrivelsesprosess på en svært innsiktsfull måte."
– Liv Riiser, Vårt Land
Ingen skal høre hvor stille det er, 2010

"Debutant Benedicte Meyer Kroneberg er fingernæm i skildringa av ansvaret som blir lagt på vesle Hanna, og forteljarrøysta i Ingen skal høre hvor stille det er minner meg om Merete Lindstrøms tette og sterke prosa. I delar av Kronebergs roman finst eit eksistensielt ubehag midt i det enkle og fint ladde språket,"
– Margunn Vikingstad, Dag og Tid
Ingen skal høre hvor stille det er, 2010

"Boken vekker et vell av betraktninger hos en leser."
– Eigil Steinsfjord, Vårt Land
Ingen skal høre hvor stille det er, 2010

– Maja Troberg Djuve, Dagbladet
Ingen skal høre hvor stille det er, 2010

"Kroneberg skal ha ros for å behandle et vanskelig tema fra barnets ståsted, og hun skildrer godt den uroen som et barn uvegerlig må føle ved aldri å vite om mor er kråke eller nattfugl."
– Guro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende
Ingen skal høre hvor stille det er, 2010

"Nettopp i denne språklige styrken åpnes også potensialet for en spennende ny forfatterstemme i norsk litteratur.(...) Kronebergs debutroman er både rørende og rystende."
– Torolf E. Kroglund, Agderposten
Ingen skal høre hvor stille det er, 2010

"(...)Benedicte Meyer Kronebergs Ingen skal høre hvor stille det er er beste debutroman."
– Terje Stemland, Aftenposten
Ingen skal høre hvor stille det er, 2010

"Hvis noen ser meg nå er en fin roman om en ung jentes vanskelige vei fra barn til voksen. Kroneberg har fått skryt for personskildringene sine før og nå viser hun igjen hvor dyktig hun er på dette. (...) Små og store hendelser og ord påvirker oss alle på sin måte og romaner som denne belyser det og minner oss på hvor like vi er. Den viser det allmennmenneskelige ved oss, og det er alltid et kvalitetstegn i litteraturen."
– Tove Jeanette Kittelsen, Agderposten
Hvis noen ser meg nå, 2013

"Med et sikkert grep om språk og virkemidler skildres strukturene innad i en venninnegjeng, foreldres utenforskap i en søskenrelasjon, studietid, forelskelse, og en tilbakevendende følelse av at noe er i brytning... Det er nært og gjenkjennelig"
– Thea Marie Dolva, FÆDRELANDSVENNEN
Hvis noen ser meg nå, 2013

Om I beste mening:
«Benedicte Meyer Kronberg markerte seg alt med debutromanen i 2010 som ein stilsikker og klok skildrar av liv i nærkontakt med psykiske problem. Ho har tidlegare skildra ei jente med bipolar mor, ein tenåring med eteforstyrring og ein familiefar med posttraumatisk stressliding. Likevel er både tidlegare romanar og romanen av året meir enn tematiske utforskingar av diagnosar, det handlar også om det psykiske klimaet i samtida vår... Det sterkaste med skildringa av Helene er at ho ikkje framstår som eit menneske ein synest synd på, men eit det er mogeleg å identifisere seg med, trass i ulik livserfaring. Forfattaren teiknar bilete av ei kvinne som desperat treng, men ikkje heilt greier å vere emosjonelt nær andre, noko som manifesterer seg ulikt i ulike livsfasar . Benedicte Meyer Kronberg er ein av dei mange gode forfattarane i Noreg som enno ikkje har nådd eit stort publikum. Noko av årsaka er nok at ho har valt det subtile og stilreine uttrykket og unngår det dramatiske og sterkt kjensleladde, ikkje heilt ulikt Merethe Lindstrøm.»
– Merete Røsvik Granlund, Dag og Tid
Dette er helt nødvendig, 2017

Om En rettferdig krig:
«Benedicte Meyer Kroneberg skriver om mennesker, hvordan vi har det oss imellom […] Benedicte Meyer Kroneberg gir en del treffende skildringer av samliv […] Benedicte Meyer Kroneberg spinner med andre ord videre på sitt tema om å nå frem til våre nærmeste. Her er småscener som gjør inntrykk - sterke inntrykk […]»
– Eigil Steinsfjord, Vårt Land
Dette er helt nødvendig, 2017

Om En rettferdig krig:
«Forfatteren sirkler med følsom hånd inn situasjoner der forventning slår over i skuffelse, kommunikasjon er synonymt med tap, og viser at slike mekanismer er overførbare mellom generasjonene.»
– Bror Hagemann, Klassekampen
Dette er helt nødvendig, 2017

Om En rettferdig krig:
«[…] teksten virker gjennomarbeidet og framstår som både troverdig og gripende […] Vi vet ikke om freden vil senke seg over de ulike aktørene. Det gjør at teksten lever i deg etter at den er ferdiglest […]Systematisk komponert tekst om kriserammet familie.»
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
Dette er helt nødvendig, 2017

"Brennaktuell!
Det er befriende å lese en norsk roman som ikke er full av navlelo, selvopptatthet og med handlig fra en hytte i skauen. (...) en roman der forfatter og hovedperson tar sin tittel bokstavelig ved å gå dit det brenner både for dem selv og verden akkurat nå."
– Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG
Der det brenner, 2018

«(...) Der det brenner plasserer seg på armlengds avstand frå uttværa tankar og forslitne perspektiv. Alt i alt skaper Benedicte Meyer Kronebergs dempa skrivemåte ei kjensle av at forfattaren verkeleg går dit det brenn.»
– Margunn Vikingstad, Morgenbladet
Der det brenner, 2018

«Kva haldningar og kjensler oppstår i møtet mellom hjelpar og hjelpetrengjande – eller, meir brutalt sagt: den vellukka og den mislukka? Det utforskar Benedicte Meyer Kroneberg i sin sjette roman.»
– Merete Røsvik, Klassekampen
Der det brenner, 2018

Meny

Handlekurv

Handlekurven er tom

Meny

Benedicte Meyer Kroneberg

Handlekurv

Handlekurven er tom

Benedicte Meyer Kroneberg